Men ingen slik straff ble eksekvert. Tvert om er homofili nærmest fraværende i norske, svenske og danske tingbøker og rettsreferater. Absalon Pederssøn Beyer omtaler i sin dagbok fra årene to saker om «bestialitet» omgang med dyr i Bergen , men ingen om homofili. En sak kunne ikke påtales uten at fogden fikk kjennskap til den, og deretter måtte det foreligge enten tilståelse eller minst to vitner.

Hvis retten ikke godtok et vitnemål om en kriminell handling, måtte det underkjente vitnet regne med samme straff som den anklagede ville ha lidd, hvis vitneprovet var blitt trodd. Vitner i saker om homofili var vanskelige å skaffe, slik at det ble stor avstand mellom gjeldende lov og rettspraksis.

Menn som har sex med menn, oppnår seksuell nytelse på en rekke forskjellige måter. Disse kan deles inn i fire kategorier: Gjensidig masturbasjon, penetrering mellom partnerens lår, og stimulering med munnen er de mest vanlige seksuelle praksisene, i den rekkefølgen.

Blant kvinner som har sex med kvinner, er tingene noe mer diffuse, siden det har vært gjort relativt lite forskning på kvinners seksualitet seg imellom. Mengden forskning på emnet er voksende, og denne forskningen har ført med seg debatt angående kvinners seksualliv, og en redefinisjon av kvinnelig seksuell nytelse og avkreftelse av negative seksuelle stereotyper.

Ett eksempel på sistnevnte er «lesbisk sengedød» fra engelske «lesbian bed death» , et begrep oppfunnet av sexforskeren Pepper Schwartz for å beskrive det antatt uunngåelige svinnet av seksuell lidenskap i langvarige lesbiske forhold. Denne idéen forkastes av mange lesber, som peker på at lidenskap har en tendens til å minke i nesten hvilket som helst forhold, og at mange lesbiske par melder om gode og tilfredsstillende sexliv.

Seksuell aktivitet mellom kvinner er like variert som sex mellom kvinner og menn, eller mellom menn. Noen kvinner i likekjønnede forhold identifiserer seg ikke som lesbiske, men som bifile.

Senere kulturelle endringer i vestlige samfunn har tillatt lesber å uttrykke seksualiteten sin friere enn det tidligere var mulig, noe som har resultert i nye studier om den kvinnelige seksualitets natur. Menn og kvinner i aldersgruppen år. Mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn har som regel en såkalt komme ut -prosess på et eller annet tidspunkt av livet. Som regel blir denne prosessen beskrevet som to faser:. Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i årsalderen.

De fleste kommer ut i skole- eller studiealder, altså i løpet av eller ikke lenge etter puberteten. I denne alderen vil mange ikke stole på eller be om hjelp fra andre, spesielt når orienteringen deres ikke er akseptert i samfunnet. Å komme ut kan noen ganger føre til en livskrise som kan øke til selvmordstanker og i sjeldne tilfeller selvmord. Krisesentre i byer og informasjonssider på nettet kan hjelpe disse i å akseptere orienteringen sin. Selvmordstallene er betydelig høyere blant ungdommer som viser homofile tendenser enn hos deres heterofile jevnaldrende.

Dette gjelder spesielt tilfeller der familien er avvisende. Danmark var i det første land i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn. Mauritania , Sudan , Somalia , Jemen , Saudi-Arabia , Iran , Afghanistan og de nordlige delstatene i Nigeria praktiserer dødsstraff for seksuelle handlinger mellom mennesker av samme kjønn. Seksuelle forbindelser mellom personer av samme kjønn er kjent og beskrevet i mange deler av verden opp igjennom historien.

Det er kanskje mest omtalt i litteratur fra antikkens Hellas , men er også kjent fra enkelte afrikanske stammesamfunn, fra Øst-Asia, Melanesia , og noen steder i Arabia og Orienten, for eksempel Afghanistan.

Mange steder har det vært akseptert og endatil oppmuntret. Homofilt samliv mellom menn var straffbart i Norge frem til , [12] og homofilt samliv er fremdeles forbudt i mange land, [13] særlig de islamske. Iran er et eksempel på et land som mer eller mindre systematisk henretter mennesker for homofil adferd.

Homoseksuell kjønnslig omgang har historisk blitt entydig fordømt av de fleste innen jødedommen , kristendommen og islam.

I Bibelen finner man en rekke omtaler av homoerotisk atferd, [15] [16] [17] [18] [19] og den tradisjonelle tolkningen vektlegger at de fleste tekstene er negative til en slik atferd. Dette synet utfordres stadig og det foregår en større debatt omkring tekstene og deres betydning i dag.

Den norske ekteskapsloven som trådte i kraft i likestiller homofile og heterofile par, dvs. For Den norske kirke og andre trosamfunn betyr det at de har rett til å vie likekjønnede par, men ikke plikt.

I lovbehandlingen ble det presisert at for Den norske kirke er det bare vigsel foretatt med hjemmel i kirkens liturgi, som er gyldig. I Norge ble det lov for homofile å adoptere barn [25] og for lesbiske å få assistert befruktning i etter forandringer i ekteskapsloven. En har for eksempel argumentert med at lesbiske skaper mindre stabile forhold for barn, fordi de skiller seg veldig mye mer enn hetrofile par, mens mannlige homofile skiller seg enda mindre enn de to andre.

Flere forskere som studerer den sosiale oppbygningen av samkjønnede forhold, mener at konseptet homofili kan beskrives bedre som flere forskjellige «homofilier». Organiseringen av disse forholdene foregår og har foregått på ulike måter, som av sosialantropologen Stephen O.

Murray grupperes i tre forskjellige kategorier:. Både kjønns- og aldersstrukturerte former involverer ofte at den ene partneren tar en «aktiv», og den andre en «passiv» rolle. Mellom menn er den passive partneren som regel mottaker av sæd , enten ved å utføre oralsex eller ved å motta analsex. Dette oppfattes ofte som en vektlegging av den aktive partnerens seksuelle nytelse, noe som ikke alltid er tilfelle. For eksempel i kjønnsstrukturert kvinnelig homofili i Thailand , vil den aktive partneren vektlegge den passive partnerens nytelse, og vil ofte nekte den passive partneren å tilfredsstille seg.

Som regel dominerer en av disse tre formene i et gitt samfunn, men en viss sameksistens er vanlig. I antikkens Hellas sameksisterte egalitære forhold med pederasti, og både homofil og heterofil fascinasjon for ungdommer kan finnes i dagens samfunn. I vestlige land øker andelen av egalitære homofile forhold, mens andelene av kjønnstrukturerte og aldersstrukturerte forhold synker.

På grunn av vestlig kulturdominans sprer dette mønsteret seg også til andre kulturer, men det finnes fremdeles klare forskjeller mellom de forskjellige kulturene. Det har vært gjort mange forsøk på å anslå hvor stor del av befolkningen som er homofile. Dette er problematisk, siden definisjonene av seksuell orientering ikke er entydige, og undersøkelsesmetodene varierer sterkt. I en studie fra desember , "The Dubious Assessment of Gay, Lesbian, and Bisexual Adolescents of Add Health" [31] , vises det til funn fra langtidsstudien "Add Health" som blant annet tok for seg seksuell legning blant unge mennesker.

Årsaken ble oppgitt til å være først og fremst ungdoms uklare oppfatning av hva homofili er, samt en ikke ubetydelig andel hvor det ble oppgitt tiltrekning til det samme kjønn, på tross av at dette ikke var tilfelle.

Noen heller til at homoseksualitet har genetiske eller hormonelle årsaker. Andre tenker seg at miljøfaktorer er årsaken. I Encyclopædia Britannica er det skrevet en lengre drøftelse om saken, hvor det nevnes forskjellige faktorer før og etter fødselen.

American Academy of Pediatrics har uttalt at det er sannsynlig at flere forskjellige årsaker har noe å si for hva slags seksuell orientering man har. Teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet En senere hypotese rundt fastsettelsen av seksuell orientering er teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet. Denne framsetter at siden hormonpåvirkning i fosterlivet bestemmer om et foster vil utvikle mannlige eller kvinnelige karakteristika, er det sannsynlig at den samme påvirkningen, sammen med en genetisk faktor, bestemmer seksuell orientering.

Disse studiene er kontroversielle fordi eneggede tvillinger ikke bare deler det genetiske materialet, men også i stor grad de sosiale påvirkningsmekanismer. Fysiologiske forskjeller hos homofile Flere senere studier viser at det er påviselige forskjeller mellom fysiologien til heterofile og homofile menn.

Disse forskjellene er hovedsakelig sett i hjernen , det indre øre , og luktesansen. Studier av kvinner har ikke ført til tilsvarende resultater. Noen senere studier har sett en sammenheng mellom hvor mange eldre brødre enn mann har, og sannsynligheten for at han er homofil. Dette er tilsynelatende en vilkårlig sammenkobling, men teorien har fått betydelig støtte de siste årene, og er kjent som fraternal birth order effect engelsk «broderlig fødselsrekkefølge-effekten».

Det har ikke vært observert tilsvarende effekter for kvinner. Homofil oppførsel er vanlig i dyreriket [40] , spesielt hos arter nærme mennesket i evolusjonsskalaen, slik som menneskeaper. Janet Mann , professor ved Georgetown University , har spesifikt teoretisert at homofili, i hvert fall hos delfiner , er en evolusjonistisk fordel som minsker aggresjon mellom hann-individer av arten.

Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering. Blant forskere er det en utbredt oppfatning at de seksuelle følelser den enkelte har er et resultat av mange faktorer i løpet av utviklingen fra barn til voksen. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser.

Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter. Homofile har i dag samme diskrimineringsvern som andre norske borgere.

Det er dermed forbudt å diskriminere noen på grunn av homofil legning for eksempel ved utleie av leilighet, ansettelse eller i døra til et utested arbeidsmiljøloven § og på boligmarkedet husleieloven § annet ledd, borettslagsloven § nr. Den som utsetter noen for vold eller trakassering vil få strengere straff dersom det bevises at årsaken var vedkommendes homofile legning.

Trossamfunn kan nekte å ansette homofile i enkelt stillinger. Ny kjønnsnøytral ekteskapslov ble vedtatt av Stortinget, og avløste partnerskapsloven 1. Homofile ektefeller kan nå søke om adopsjon, og lesbiske ektepar kan få gjennomført assistert befruktning i Norge. Den moren som ikke er biologisk mor, må søke om medmorskap og får når dette er godkjent likeverdige juridiske rettigheter som den biologiske moren, fastslår barnelovens § 4a.

Før den nye ekteskapsloven var på plass, kunne homofile inngå partnerskap. De som er registrert i et partnerskap kan nå velge å bli gift i stede eller holde situasjonen uendret. Man kan ikke inngå nye partnerskap. Registrert partnerskap er på en del, men ikke alle områder likestilt med ekteskap. Registrerte partnere arver hverandre og har det samme ansvar for hverandre som ektefeller, men de kan ikke søke om godkjenning som adoptivforeldre sammen, og dersom den ene av dem får et biologisk barn, må den andre adoptere barnet for at de begge skal bli juridiske foreldre.

I vedtok Den norske kirke en ny vigselsliturgi som lar to personer av samme kjønn gifte seg i kirken. Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før tallet. I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned.

Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet runeinnskrifter fra middelalderen som handler om homofile handlinger.

Homofile og lesbiske ektepar kan ikke adoptere barn fra oversjøiske land, men dette er også den eneste forskjellen fra ekteskap slik loven er utformet Partners Et registrert partnerskap gir etter norsk lov nær de samme rettigheter og plikter som en ekteskapsinngåelse. Registrerte partnere har imidlertid ikke adgang til kirkelig vigsel, assistert befruktning eller adopsjon.

Unntaket er såkalt stebarnadopsjon som det ble åpnet for i Det har bare vært gjort mindre justeringer i loven fra den trådte i kraft 1. Kravet om at minst en av partene måtte være norsk statsborger eller ha statsborgerskap i et av de øvrige nordiske land der registrert partnerskap var innført er moderert.

Med virkning fra er det tilstrekkelig at en av partene har hatt bopel i Norge i de siste to år før registreringen. Denne artikkelen gjengir de første resultatene fra partnerskapsprosjektet2, en demografisk analyse av utviklingen i registrerte partnerskap se ramme om datamaterialet.

Vi har valgt å omtale menn som homofile og kvinner som lesbiske, i motsetning til en tidligere artikkel Noack der homofil ble brukt som et fellesbegrep for både menn og kvinner. Analysen bygger på registerdata over 1  registrerte partnerskap inngått fra august til utgangen av Første del av artikkelen redegjør for utviklingen i partnerskap, og gir en nærmere beskrivelse av partnerne som gruppe. De fem første parene som inngikk partnerskap, ble avbildet samlet i Oslo rådhus. Blant disse var også Kim Friele, leder og senere generalsekretær for Det norske forbundet av Nyhetens interesse, ispedd kjente personer, ga naturlig nok ekstra oppmerksomhet rundt saken.

Men hva har skjedd i årene som fulgte? Har stadig flere inngått partnerskap, eller har det vært lite endring å spore etter at køen av dem som hadde ventet lenge på dette tilbudet, var avviklet? Vi skal også se på hvor mange partnere som har barn, og om de har fått barna mens de levde i partnerskap. Et annet spørsmål er hvor mange av partnerne som allerede hadde et ekteskap bak seg. Andre del av artikkelen dreier seg om skilsmisserisikoen.

Er for eksempel de aller første partnerskapene også de mest stabile, eller er risikoen for brudd den samme enten en tilhører pionerene eller senere kull? Og hvordan har det gått med de tverrnasjonale partnerskapene sammenliknet med forhold der begge er norske?

Betyr store forskjeller i kulturell bakgrunn skjørere forhold enn der paret har en mer ensartet bakgrunn? Det er heller ikke gitt at skilsmisserisikoen er den samme for henholdsvis lesbiske og homofile par, men blir forholdene mest varige der to kvinner flytter sammen, eller er det mannsparene som holder best sammen? Mange har reist spørsmål om partnerskapene er like stabile som ekteskap.

Foreløpige beregninger tyder på at det er liten forskjell mellom de to samlivsformene St. I disse beregningene har vi imidlertid ikke tatt hensyn til at partnerne gjennomgående er eldre enn ekteparene, en faktor som må antas å gi lavere skilsmissehyppighet. I motsatt retning trekker det faktum at partnerskap er et utpreget storbyfenomen.

At partnerne langt sjeldnere bor sammen med barn enn hva ektepar gjør, taler også for at skilsmisserisikoen kan tenkes å være større enn for ektepar. En mer omfattende analyse av skilsmisserisikoen i henholdsvis partnerskap og ekteskap vil bli presentert i en senere artikkel.

Opplysninger om personenes alder, bostedskommune, statsborgerskap og tidligere sivilstand er basert på registeropplysninger. Samtlige variabler beskriver situasjonen på det tidspunktet partnerskapet ble inngått. I tillegg finnes det opplysninger om fødselsdato for eventuelle barn. Som i våre naboland ble det inngått forholdsvis mange partnerskap rett etter at ordningen trådte i kraft3. Deretter flatet tallene ut på et noe lavere nivå, for så å øke igjen fra figur 1.

Sett i forhold til innbyggertallet er det noe mer vanlig å inngå partnerskap i Danmark enn i Norge. Gjennomgående ser det ut til at pionerene avviker fra dem som fulgte etter, på flere måter tabell 1.

Med en gjennomsnittsalder på 40 mot 37 år var de som inngikk partnerskap de første 12 månedene4, signifikant eldre enn dem som fulgte etter. Mange av pionerene hadde antakelig hatt et langvarig ønske om å legalisere forholdet, slik at målgruppen både var blitt eldre og akkumulert opp gjennom årene.

Aldersdifferansen i parforholdet er gjennomgående atskillig større blant partnere enn i ekteskap. For partnerne er den gjennomsnittlige aldersdifferansen på år, uten nevneverdig forskjell mellom pionerparene og dem som fulgte etter.

I seks av ti av de partnerskapene som ble inngått det første året, var en eller begge bosatt i Oslo, men hovedstadsdominansen har avtatt med årene tabell 1. Det er også uforholdsmessig mange av partnerne som kommer fra de øvrige storbyene iberegnet omegnskommunene.

Lae har påpekt at "Siden inngåelse av partnerskap er en offisiell og "synlig" handling, bidrar loven til å forsterke og vedlikeholde den positive holdningsendringen som har skjedd i de senere år". Gitt at dette er tilfelle, har det rimeligvis også blitt lettere å inngå partnerskap selv på steder der den uformelle sosiale kontrollen er tettere enn i Oslo.

I nærmere hvert femte partnerskap har minst en av de to vært gift. Av partnerskap inngått mellom en som aldri har vært gift og en tidligere gift person, er det i syv av ti tilfeller den eldste som er førgift.

Å være førgift var noe mer vanlig blant pionerparene enn i partnerskapene fra de senere årene. For en ganske stor gruppe av partnerne mangler vi imidlertid opplysninger om tidligere sivilstand.

Dette vil for det meste være personer som var utenlandske statsborgere. Andelen lesbiske par har økt fra år til annet, fra 27 prosent det første året til 47 prosent i Denne utviklingen, som vi også har sett i våre naboland, har vi ikke noen sikker forklaring på. Blant en del aktive lesbiske var det imidlertid åpen motstand mot innføring av en partnerskapslov Søland Det ble blant annet hevdet at å innføre adgang til å formalisere samlivet på like linje med heterofile par, kunne tolkes som et forsøk på "normalisering".

Slike røster synes ikke å være like fremtredende i dag. Nesten hvert tredje partnerskap som har blitt inngått, har vært tverrnasjonalt. Det vil si at den ene partneren var utenlandsk statsborger og den andre norsk ved inngåelsen5.

Til sammenlikning var bare hvert sjette ekteskap inngått tverrnasjonalt. Da er ikke ekteskap mellom to utenlandske statsborgere regnet med. Andelen tverrnasjonale partnerskap har vært relativt stabil fra år til annet. Av utenlandske partnere er det flest fra USA, Sverige og Thailand med henholdsvis 35, 32 og 29 personer. Disse tre landene står alene for godt og vel en fjerdedel av de tverrnasjonale partnerskapene6.

Av de øvrige landene er det bare to land Danmark og Storbritannia som oppviser et tosifret antall partnere. Det ser ut til at det i særlig grad er menn som inngår tverrnasjonale partnerskap. Det tilsvarende tallet for de lesbiske partnerskapene er 18 prosent. Påstander om homofil babyboom Dagbladet har lite rot i virkeligheten. Vår analyse viser at det bare er 18 kvinner og menn som har blitt foreldre mens de levde i partnerskap.

Det tilsvarer 0,8 prosent av dem som har inngått partnerskap. Til sammen har de fått 20 barn8. Hvor mange barn som er født mens foreldrene levde i samboerskap med en person av samme kjønn, finnes det ikke presise tall for.

Om mønsteret er som blant heterofile par, kan det være vel så mange barn som de 20 som er født i partnerskap, men noe stort antall barn kan det vanskelig være snakk om. Siden de fleste partnerskapene har vart relativt kort, er det rimelig å regne med at flere kan komme til å bli foreldre etter hvert.

Av dem som ble intervjuet i NOVA-undersøkelsen om lesbiske og homofiles levekår, oppga omtrent hver tredje yngre barnløse kvinne og mann at de ønsket seg barn Hegna, Kristiansen og Moseng Ønsket om barn synes likevel å være betydelig lavere enn blant yngre barnløse generelt Noack og Østby Ønsker og forventninger om fremtidig barnetall har også begrenset prediksjonsverdi for senere fruktbarhet. Gjennomgående ligger slike forventninger godt over antallet barn en til syvende og sist ender opp med Noack og Østby Selv om det er få som har fått barn i partnerskap, er ganske mange partnere foreldre til ett eller flere barn.

I 16 prosent av de inngåtte partnerskapene hadde en eller begge barn. Det er imidlertid et mindretall som bor sammen med barna. I noen tilfeller er barna voksne, i andre tilfeller bor barna hos den andre av sine foreldre.

Av partnerskapene som var intakte ved inngangen til , var det bare 5 prosent som hadde barn i husholdningen. Av disse var det 30 barnefamilier, mens 11 par bare hadde voksne barn boende sammen med seg. Til sammen var det 44 barn år som levde i en partnerskapsfamilie9. De aller fleste av disse barna bodde sammen med mor og hennes partner. Bare tre barn bodde sammen med far og fars partner. I NOVA-undersøkelsen av lesbiske og homofile oppga åtte av ti av dem som hadde egne barn, at barnet stammet fra et heterofilt samliv Hegna, Kristiansen og Moseng Registrert partnerskap kan som ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse, og reglene for skilsmisse og separasjon er som for ekteskap.

Det vil si at det vanligvis kreves minst ett års separasjon før skilsmissebevilling blir gitt enten paret er enige om å gå fra hverandre eller ikke. I likhet med ekteskap forekommer skilsmisser sjeldent i de to første årene etter inngåelsen figur De som blir skilt så raskt, vil normalt ha flyttet fra hverandre senest ett år etter inngåelsen. Fra det andre og til og med det syvende året øker skilsmissene ganske jevnt. Mange av parene har ganske sikkert bodd sammen lenge før de inngikk partnerskap, men den totale varigheten av forholdet har vi ikke muligheter for å fange opp.

Etter fire og seks år er sannsynligheten for at partnerskap har endt med skilsmisse beregnet til henholdsvis 8 og 16 prosent. Det er ikke tegn til noe typisk kriseår, det vil si at et bestemt år har høyere skilsmisserisiko enn de øvrige årene. Når det gjelder ekteskap, er sjuårskrisen et begrep. Skilsmissetall gir ikke utvetydig støtte for at dette er riktig, men skilsmissehyppighetene er høyest år etter vigselen Mamelund, Brunborg og Noack Så langt har vi presentert tall som beskriver viktige karakteristika ved dem som inngår partnerskap.

I resten av artikkelen ønsker vi å se på om disse karakteristiske trekkene kan ha betydning for risikoen for skilsmisse. I første omgang ser vi på resultater for enkeltvariabler, uten å ta hensyn til effekten av de andre. Det var relativt store variasjoner mellom ulike grupper av partnere. Blant annet kunne det se ut som om pionerparene, det vil si de som inngikk partnerskap det første året etter at ordningen var innført, hadde lavere sannsynlighet for brudd enn partnerskap inngått i senere år.

Høy alder ved inngåelsen, her målt ved parets gjennomsnittsalder, ga mer stabile forhold sammenliknet med dem som var under 30 år. Dersom ingen av de to hadde vært gift tidligere, var det større sannsynlighet for at partnerskapet besto sammenliknet med par der den ene eller begge hadde et ekteskap bak seg.

Sammenlikning av Oslo-partnerskap minst en av de to bosatt i Oslo ved inngåelsen og par fra landet for øvrig viste derimot ingen signifikant forskjell, men her er datagrunnlaget noe tynt.

Det samme gjaldt når vi delte partnerskapene inn etter aldersdifferansen mellom yngste og eldste partner. Homofile og lesbiske parforhold fremstilles ofte som nokså forskjellige av natur. Det var derfor nærliggende å se på skilsmissesannsynligheten avhengig av om det var to kvinner eller to menn som hadde inngått partnerskap.

I de første årene, der det som vist er ganske få som skiller seg, var skilsmissesannsynligheten den samme i de to gruppene. Etter tre års varighet ble det imidlertid tiltagende forskjell figur 3. Seks år etter inngåelsen er skilsmissesannsynligheten beregnet til 22 prosent for de lesbiske partnerskapene mot bare 13 prosent for de homofile.

Også statsborgerskap ved inngåelsestidspunktet slo merkbart ut på skilsmisserisikoen. Partnerskap mellom nordmenn eller med en fra de nordiske landene var klart mest stabile. Aller størst risiko for brudd var det dersom den ene av de to kom fra land i den tredje verden.

Dersom en av partnerne kom fra Europa eller USA11 var det også større skilsmissehyppighet, men mønsteret for denne gruppen ligger nærmere de nordiske enn gruppen fra den tredje verden figur 4. Forskjellen mellom de enkelte gruppene ser først ut til å bli merkbar etter fire år. Etter så lang tid vil partnere med utenlandsk statsborgerskap normalt være sikret opphold i landet selv om de blir skilt.

Som for ekteskap, kan en spørre om tverrnasjonale partnerskap også gir rom for enkelte proforma inngåelser, det vil si partnerskap inngått for å sikre den ene part opphold i Norge. Vår analyse tyder ikke på at dette skjer i nevneverdig grad. Om så hadde vært tilfelle, ville vi forventet en klar økning i skilsmissene rett etter det fjerde året, men det er det ikke tegn til figur 4. Til slutt ønsket vi å se på om effekten av de enkelte variablene endret seg, dersom vi inkluderte dem alle i en og samme modell.

Tabell 2 gir en forenklet oversikt over signifikante funn fra denne analysen. Her er det relativ risiko sammenliknet med et referansepar som er gitt.

Referanseparet er et homofilt par der ingen hadde vært gift tidligere og begge var nordiske statsborgere ved inngåelsen. Uforholdsmessig mange mannlige par og høy gjennomsnittsalder ser ut til å ha vært utslagsgivende for pionerparenes lavere skilsmissehyppighet. Kontrollert for disse to faktorene finner vi ikke lenger en selvstendig effekt av det å tilhøre pionerene, det vil si å ha inngått partnerskap det første året etter at ordningen trådte i kraft.

Forskjellen mellom de homofile og lesbiske partnerne styrkes ytterligere når vi kontrollerer for de andre variablene som inngikk i analysen gjennomsnittsalder, statsborgerskap, tidligere sivilstand og bostedskommune ved inngåelsen. De lesbiske partnerne har 2,4 ganger så stor risiko for skilsmisse som de homofile tabell 2.

Sammenlikninger mellom homofile og lesbiske parforhold er tatt opp i en rekke studier. Forestillingen om at par av samme kjønn blir ekteskapslike fordi de gjerne er sammensatt slik at den ene ivaretar de karakteristiske trekkene ved kvinnerollen, mens den andre blir bæreren av mannsrollen, får liten støtte Patterson Gjennomgående er det imidlertid enighet om at det er viktige forskjeller mellom lesbiske og homofile par, selv om det ikke alltid er enighet om hvilke særtrekk det dreier seg om.

Tidligere forskning gir heller ikke noen entydig svar på hvilke som er mest stabile, de lesbiske eller homofile samlivene. Det er også vanlig å anta at menn har større evne til å frikoble seksualitet fra kjærlighet, og at de derfor ikke er like monogame i sine forhold. Om dette nødvendigvis fører til flere skilsmisser er en annen sak. Det har også vært anført at større toleranse for sidesprang kan bidra til å sikre stabiliteten i forholdet.

Mange av studiene er, som mye av forskningen rundt homofile og lesbiske, basert på relativt små og lite representative utvalg.

Angola og Mosambik Land med uklar strafferamme: Dette er noe som angår alle familier, ikke bare de med homofile eller lesbiske foreldre. Registrert partnerskap er på en del, men ikke alle områder likestilt med ekteskap. Ordet stammer fra den greske øya Lesboshvor dikterinnen Sapfokjent blant annet for sine kjærlighetsdikt til andre kvinner, levde. Samtlige variabler beskriver situasjonen på det tidspunktet partnerskapet ble inngått. Murray grupperes i tre forskjellige kategorier:.

SEX BØSSE TO MOVI TIME

Live bøsse porn chat eskorte asker

lico-project.eu er en møteplass, datingside, forum, chat og blogg for lesbiske, homofile, gay, bifile, transpersoner, og andre skeive. Nettdating, treff, chat, blogg, forum. jun Flere homofile og lesbiske par får barn. LLH anbefaler at det søkes om medmorskap i god tid før fødsel, slik at alle rettigheter for barn og. Ordet «homoseksuell» er synonymt med «homofil», men brukes oftere til å beskrive I norsk dagligtale brukes ofte ord som «homse» (homofil mann) og « lesbe» Enkelte mener begrepet «skeiv» brukes som en aforisme, for å søke bredere og privilegier til familiestrukturene til både likekjønnede og ulikekjønnede par.